![[HTML 4.0-validert]](/bilder/vh40.gif){kind=small}
19990307Ei uke før midtsommer skulle det stå til bryllup i Epletre, men bruden rømte sammen med en unggutt fra stedet. De to har ikke blitt sett siden. Brudgommen er i harnisk, for han hadde ventet i ti år på at jenta skulle bli gammel nok til at kunne gifte seg med henne. Han vokste opp sammen med jentas far, og er en gammel venn av familien.
Som vanlig ble noen flasker av det første partiet med Tarans Vann tatt med til vertshuset i Nedre Høyvassmyr. Dette viste seg å være mektig populært blant de tilreisende, og bestillinger ble gjort og kontrakter tegnet. I Huttsmark holder de nå på med å bygge et nytt og mye større destilleri.
Albanittene marsjerte for ei drøy uke sida inn i Toaszen, den siste zingalensiske fastlandsbyen til å gjøre motstand. Byene Ploz og Majyk, som ligger på øya Cele Umjum, går det rykter om at albanittene ikke har rørt. Det er vanskelig å verifisere dette, for ingen har hatt kontakt med øya siden Svece, der fergeleiet ligger, ble hærtatt.
Det går også rykter om at i den nye kvasifreden som har oppstått er det en trollkvinne som er enehersker og kun svarer for Alban. Noen sier hun er en av en gruppe håndplukkede ledere Alban hadde med seg.
Et flyktningefølge på tusen mennesker er alt som er igjen av den nadiske kolonien Rauderike. Flyktningene har gått i flere måneder over fjellet, og er svært forkomne. Mange av dem, både menn og kvinner, har vervet seg til Hevnerhæren, som den vassmyrfjellske hæren så vakkert har døpt seg selv.
Ingen får slippe inn eller ut av Xnt etter at albanittene marsjerte inn i landet. En øvrighetsperson nært tilknyttet Alban reiste til det kalde landet med et stort følge like etter hærtoget.
En qectepecisk historieforteller fortalte i forrige måned med høy stemme midt på byplassen i Kalidzar at han hadde vært i midten av Cuige Bannagh og tilbake igjen, og der oppdaget et vidunderlig rike som fløt over av melk og honning, og om hvordan de tok til seg alle fremmede som om det skulle vært deres egne. Lite hjalp det at han ikke har beveget seg utenfor Kalidzar på femti år, og like lite at han etterpå forklarte at det hele hadde vært en metafor; ryktet om dette paradiset spredde seg som ild i tørt gress.
Xntere holder seg som regel til seg og sitt, men nå to måneder før midtsommer ble en gruppe på femten skinnkledde personer med spyd observert idet de krysset elva Nad. De har siden dukket opp i Kalidzar, der de spør etter "den utvalgte". Hvorfor de gjør dette er uklart, men ingen har hittil vært i stand til å hjelpe dem.
Alban ser tydeligvis ikke med blide øyne på folk som går rundt og leter etter "den utvalgte". Han har beordret de xntiske pilegrimene halshugget. Det merkelige er at enda pilegrimene viser seg ofte og tilsynelatende ikke gjør noe forsøk på å skjule seg, har ikke den albanittiske hæren klart å finne dem, uansett hvor mye de mobiliserer.
En fisker på avveie vest for Rellholm påstår at da han trodde alt håp var ute, så han en stor flåte av spøkelsesskip som ventet på ham ute i havet. Flåten ble skult bak en bølgetopp, og en bølge skyllet over hele båten hans. Da han igjen kunne se, fikk han øye på land.
19990307