![[HTML 4.0-validert]](/bilder/vh40.gif){kind=small}
19990706Hennulf Mogvin ble født i Vik for omtrent 250 år siden, mens Nadriket ennå var ganske lite. Han var av beskjeden herkomst, men greide i sin levetid å samle under seg flere småkongedømmer. I tillegg var han pådriver for å drive utstrakt nybygging i sør og på øyene. Han var også en dyktig general, og greide å gjenerobre nadisk land som kalidzanske småbaroner hadde bemektiget seg, uten å starte en større krig, slik skikken var på den tiden.
Tilnavnet sitt fikk han på grunn av sin sans for rettferdighet og sine meglerevner. Det var under hans tid at det ble innført en lov som sa at alle nadiske borgere hadde rett til å komme med sine klager for kongen, om de syntes at embedsmennene i området behandlet dem urettferdig. Kongen innførte en rekke lover som på den tiden ble sett på som meget radikale. Blant annet innførte han at treller ikke bare hadde rett til å kjøpe seg fri; de ble automatisk satt fri etter femten år.
Hennulf den Vises regjeringstid varte i førti år; han kom til makten som 20-åring. Mot slutten av sitt velde gjorde han den fatale feilen å erte på seg khanen av Kalidzar, da han prøvde å true ham til å gi etter i forhandlinger som pågikk om områder vest for Vesthov. Khanen drepte kongen med et knivstikk, men ikke før kongen selv fikk satt inn et dødelig stikk hos khanen. Deres etterfølgere skammet seg over episoden og ble enige om at det skulle være en ubebodd buffersone mellom de to landene fra da av.
Når noen skal nevne et eksempel på en legendarisk sverdsvinger, nevner de fleste Bin Cazael. Han ble født i Kalidzar for noe under 40 år siden, og lever fortsatt i beste velgående, iallfall gjorde han det før albanittene kom. Han har overvunnet alle motstandere han har møtt, både i turneringer, på slagmarken og i duell, i over et tiår. Før Alban henrettet khanen var han også general og øverste militære rådgiver i Kalidzar.
Ifølge historiene er han eksepsjonelt god ikke bare med sverd (han kjemper som regel med to som han bærer i kryss over skuldrene), men også med bue, og som de fleste kalidzanske militære kan han også gjøre ting til hest som de fleste andre bare kan drømme om. Han har elskerinner i enhver by (iallfall er det i enhver by som regel 40-50 kvinner som påstår at de har ligget med ham), og kan drikke hvem som helst under bordet. Sier historiene. Noen historier sier han er så til de grader helt at piler bare preller av på huden hans.
Ingen vet noe særlig om hvor det har blitt av ham etter at albanittene angrep. Den offisielle historien er at han har blitt henrettet, men ingen har sett liket hans, og albanittene er meget nøye med å stille ut levningene av høytstående folk de har henrettet. Gjør underverker for moralen, liksom.
Den Evige Sjaman, som navnet betyr, er en figur som det svirrer mye sagn og myter rundt. Ingen er sikre på når han ble født, men han ryktes å ha levd i over to hundre år. Han var en mektig magiker, og inntil han forsvant for et halvt århundre siden var han en høyt aktet man i Xnt. Han oppnådde en status som lå nær opptil guddommelighet, iallfall blant andre xntere.
Mnm'p'xm var, så lenge noen kan huske, en enstøing. Han pleide å reise rundt mellom stammene og snakke med folk, dømme mellom folk som var uenige, fortelle historier, helbrede syke og generelt være til gagn mens han var der. Han lot alltid til å vite på forhånd hva som plaget folk på stedet. Aldri hjalp han til i strid, men noen ganger hendte det at han overtalte stridende stammer til å legge ned våpnene. Når han først hadde overtalt noen til å legge til side stridighetene, ble det slik så lenge den generasjonen hadde makten.
Noen ganger tok han en lærling. Enkelte ganger lærte han vedkommende nok til å bli stammesjaman, og de han hadde lært opp ble som regel de beste sjamanene. Andre ganger tok han lærlingene med seg, og viste seg ikke for noen på en lang stund. Ingen så noe til lærlingene etterpå, men han røpet aldri hvor han tok dem hen. Mnm'p'xm tvang aldri noen til noe som helst. Han forlot sjelden Xnt, men det hendte han dro til Nad eller Kalidzar.
For litt under et århundre siden begynte han å snakke om den store kataklysmen, selv om han aldri fortalte hva det var. Fra denne perioden av tok han flere og flere lærlinger, og viste seg så sjeldnere og sjeldnere for andre. Til slutt forsvant han helt, og ingen har siden sett snurten av verken ham eller lærlingene hans. En gruppe xntere dro ut i verden for å lete etter ham, og det var slik historien om ham ble kjent i større grad.
På vertshuset Den Sorte Perle i Kalidzar har de en stor scene. Om dagen og tidlig om kvelden kan man der som regel finne velrenomerte musikere og skuespillere som framfører sitt program, for det blir regnet som en ære å opptre i Den Sorte Perle. Men sent om kvelden, når sola for lengt har gått ned, kommer vertshusets kvinnelige dansere opp på scenen. Alle er unge, vakre og velformede, alle er meget gode dansere, ingen av dem er kledd i noe annet enn noen få hånd- og fotsmykker. En gang i uka er det dog ikke plass å finne, for da danser hun som får alle de andre danserne til å blekne, kvinnen som har gitt navn til vertshuset selv: Chahandra, den Sorte Perle.
Hun ryktes å være fra et kontinent langt i nord, datter av en ørkenfyrste. Faktum er iallfall at hun er svært mørk i huden, mye mørkere enn noe folkeslag på dette kontinentet. Ingen har noensinne hørt henne snakke (iallfall ikke gjestene på vertshuset), og det verserer en historie om at den som ligger med henne, vil være velsignet med lykke og velstand resten av livet. Hun blir betraktet som noe av et magisk vesen, og er kjent langt utenfor Kalidzar.
Trass i hva man skulle tro, er Den Sorte Perle fremdeles åpen og uforandret under albanittisk styre. Chahandra danser fremdeles hver uke. Noen sier dette er fordi innehaveren har bestukket albanittene, andre mener det er fordi han er kollaboratør, men de fleste mener det på en eller annen måte er knyttet til danserinnen.
19990706